9224 tok kontakt med SnakkOmPsyken.no i 2020:
«Jeg vil bare dø. Jeg tror ikke at noen ville brydd seg om jeg ikke hadde vært her. Hvordan får jeg bort sånne tanker?» (Gutt 14).
Vi er så takknemlig for at barn og unge tar kontakt – og for at mange spør oss dette viktige spørsmålet: Hvordan får jeg bort sånne tanker?
Tekst: Benedicte F. Jonassen og Anette Gausdal
Tabuet selvmord
3. januar 2020 fikk vi ta del i familien til Ari Behn sin bunnløse fortvilelse og sorg. De valgte å sette ord på et stort og vondt tabu, selvmord. I bisettelsen, dekket av alle landets mediehus, var det den ærlig, ekte og nære beskrivelsen av livet som fikk plass. Maud Angelica (16) sitt sterke og tydelig budskap ut var: «Aldri tenk at det er bedre for de du er glad i om du går bort. Jeg kan love deg at det er så innmari feil.”
På SnakkOmPsyken.no chatter vi med mange som opplever seg selv som en belastning for sine nærmeste. De holder vanskelige tanker, opplevelser og følelser for seg selv. Det blir så tungt å bære på og tar så stor plass i en. Håpløsheten og ensomheten i det vonde tar overhånd i livet. Det som tidligere gav glede – gir ingenting lenger. Venner som var nære – holdes nå på avstand. Fremtiden orker en ikke lenger å tenke på – her og nå er mer enn en orker å ta inn.
SnakkOmPsyken.no:
– Hva er det som gjør at du vil dø, tror du?
Jente12:
– Fordi jeg ikke har noen å snakke med om vanskelige ting.
Langt nede – alene: Mange av brukerne vi treffer på chat, forteller at de ikke har noen å snakke med om vanskelige ting.
Et overveldende år
Det første hele året med drift av SnakkOmPsyken.no, et år som skulle vise seg å bli annerledes for hele verden, har gitt oss mange inntrykk. Skolene stengte ned, aktiviteter og fritidstilbud for ungdom lukket dørene, og ensomhet og isolasjon gjorde at ungdommers psykiske vansker ble forsterket og forverret. I denne situasjonen kunne vi være tilstede, doble åpningstidene våre og ta imot de som hadde behov for å snakke med en trygg fagperson. Vi så at de som tok kontakt, fortalte om en vanskeligere hverdag. For mange handlet det om sine egne psykiske vansker. For andre handlet det om en forverret situasjon hjemme, der en sårbar familiesituasjon føltes umulig å leve i. Og de beskriver tydelig utfordringene de står i: «Også bare føler jeg at livet er så overveldende, og jeg tenker så masse og er urolig hele tiden, og det er så slitsomt! Nå er jeg egentlig bare utrolig lei av å leve, og føler bare det er skikkelig tungt å komme meg igjennom dagene. Det er ikke akkurat sånn at jeg har selvmordstanker eller noe, men jeg orker ikke mer av dette her.» (Jente 16)
Bygging av selvfølelsen
Verdensdagen for psykisk helse hadde tema «Spør mer!» og vi ser heldigvis en økende trend blant barn og unge at det tør å snakke med voksne. Samtidig så øker samtaler rundt selvtillit og usikkerhet. Vi vet at i ungdomstiden er det venner som er viktigst. Det er vennskap og samhold som får definere hvem jeg er og det er i relasjonene med jevnaldrende den største utviklingen skjer. Pandemien har gitt oss noen humper i veien her. «Jeg vet ikke helt. Jeg har venner og familie så det er ikke det at jeg faktisk ikke har noen. Men jeg føler på en måte at jeg ikke har noen som jeg kan stole på eller være trygg på. Og jeg holder bare alt for meg selv og er redd, og jeg føler meg ikke trygg på foreldrene mine og de vennene jeg har. Jeg føler ikke at noen bryr seg om meg.» (Gutt 14)
Media har vært opptatt av barn og ungdom under pandemien. Utrolig bra at de har vært med å løfte frem den stemmen som vi ønsker å være for barn og unge. Den psykiske helsen til barn og unge er viktig for framtiden – investeringen her er gull verdt. Utfordringen er at forebygging ikke gir økonomisk gevinst akkurat nå. «Jeg klarer ikke å sette ord på alt det som er vondt, bedre å heller stenge verden ute» (Jente 14). Vi ønsker ikke at barn og ungdom skal stå i det alene – vi ønsker at de deler. Slik at vi kan være med på de svingningene som de møter i livet, at vi kan glede oss over toppene, støtte de i dalene og «henge» med de i hverdagen.
Chat om det!
Vi tar imot mange forskjellige ungdommer, med mange ulike utfordringer. Det kan handle om vanlige utfordringer som alle ungdommer kjenner på fra tid til annen. Vi vet at utfordringer oppleves av de fleste ungdommer, og til tross for at dette er vanlig i denne alderen, kan det oppleves svært tungt. Det er stor enighet om at den beste medisin er å snakke med noen trygge voksne om det. Samtalene vi får på chat, kan også handle om større psykiske vansker. Noen beskriver at de er i et behandlingsløp, noen uttrykker at de burde vært i behandling, andre forteller at de har avsluttet sin behandling. Uansett skal vi på SnakkOmPsyken.no være en «her og nå-hjelp»: vi skal ikke være en del av et behandlingsløp, og blander oss ikke inn i den eventuelle behandlingen ungdommen er i. Vi skal være trygge fagpersoner som kan hjelpe den unge med å få hull på den vonde byllen som vokser, og anerkjenne dem, hjelpe dem til å løfte blikket, sette ord på følelsene sine, og om mulig, skape en bro til de personene de har i sitt eget nærmiljø, som kan hjelpe dem videre.
Vi tror på ungdommen, de vil klare seg, MEN det er ikke meningen at de skal klare det alene! Derfor er vi her – derfor er vi glade for alle som har kontaktet oss for en prat – om det er en gang eller to ganger. Det hjelper å snakke om det. Lufte det – sorter litt – få bekreftelse på at det er greit å føle det en gjør og at det går over. Når alt er tungt så er det fortsatt et håp, og vi ønsker at flest mulig gir det en sjanse – for det hjelper å snakke om det.
Våre største helter for 2020 er barn og unge – de har ofret mye og de har klagd minst!
Så blir vår oppfordring til alle voksne, foreldre og fagfolk, inn i 2021 at vi tar vårt voksenansvar på alvor gjennom reparasjon og tilstedeværelse for ungdommen vår!
Alt om annerledesåret: Se SnakkOmPsyken.no sin fullstendige årsrapport for 2020.